Langsitting

Langsitting-kvelder er ment som et tilbud for dem som ønsker en mer intensiv praksis utenom de vanlige sittingene eller retreater. Målsetningen er ikke å teste utholdenheten vår eller bevise noe, men heller å tilby en organisert mulighet for sanghaens medlemmer til å sitte lenger enn vanlig uten avbrytelser. Langsittingene kan også sees på som en form for feiring av zazen-praksisen vår og en av zen-tradisjonens (og vår tradisjons) fremste lærere: Hakuin Ekaku Zenji.

 

Struktur for sittingen

  1. Jikijitsu åpner zendo med sampei klokken 20.00
  2. Vi resiterer Hakuins sang om Zazen på norsk
  3. Jikijitsu starter zazen på vanlig vis, men det vil ikke være noen avbrudd før klokken 22.00 når sittingen er over. Sitteperioden vil derfor vare ca. 1 time og 45 minutter. I løpet av denne perioden er det lov, for hver enkelt, å reise seg fra plassen sin for å gå på toalettet eller å gå kinhin i rommet utenfor zendo. Men vi vil oppfordre alle til å sitte så rolig som mulig og med så få avbrytelser som mulig.
  4. Vi avslutter med uformell te utenfor zendo.
 

278d6f0789aeba024b504abdebf17b70.jpg

Hakuin Ekaku

 

I det andre ekoet (Soshi eko) som blir resitert på RZS kan du høre Ino resitere lærerlinjen i vår gren av Rinzai-zen. Mot slutten av lista kan du høre Hakuin Ekakus navn. Han er kjent som en av de mest betydningsfulle rinzai-lærere gjennom tidene og gis æren for å ha revitalisert japansk zen i en periode av stagnasjon og forfall. 

Hakuin Ekaku Zenji (1686 -1769) ble født i nærheten av Mt. Fuji i Japan. Han ble ordinert ved Shōin-ji-tempelet rundt år 1700, men tilbragte mange år som en vandrende munk som praktiserte både alene og med forskjellige lærere. I løpet av denne tiden gikk han gjennom mange harde prøvelser, både fysisk og psykisk, men opplevde også det han beskrev som flere mindre kensho-erfaringer (opplysnings-erfaringer).

Etter å ha oppnådd satori (sterkere kenshō, dypere spirituell opplevelse) returnerte han til Shōin-ji hvor han tjente som abbed og tiltrakk seg mange studenter.

 

Hakuins sang om zazen

Opprinnelig er alle vesen Buddha,
slik is er opprinnelig vann:
Uten vann, ingen is;
utenom sansende vesen, ingen Buddha.

Vi vet ikke hvor nær sannheten er, og
søker den langt borte - så synd!
Vi er som ham som ropte i tørst, mens
han sto midt i vannet!
som den rike mannens sønn,
bortkommen blant fattige.

På uvitenhetens mørke veier
vandrer vi i de seks verdener.
Lengre og lengre inn i mørket -
når blir vi fri fra liv og død?

Det finnes ikke ord som kan
prise Mahayana-zazen høyt nok.
Hengivenhet, anger, disiplin,
gavmildhet og utallige gode verk
har alle sin kilde i zazen.

Bare én sitting er nok
til å utslette talløse feil.
Hvor er de mørke veier da?
Da er det Rene Land selv nær.

Hører vi slik sannhet med ærbødig hjerte,
bare én enkelt gang, og
priser den, og mottar den med glede, er
velsignelsene endeløse.

Ser du innover, og
virkeliggjør det sanne jeg, som
er ikke-jeg, har du gått
hinsides tomme ord.

Porten åpner seg, og
én er årsak-virkning.
Rett fram går veien, ikke to, ikke tre.
Vår form er ikke-form;
om vi kommer eller går er vi alltid hjemme.
Vår tanker er ikke-tanker;
vår sang og dans er dharma-stemme!

Grenseløs og klar er samadhis himmel!
Visdommens fullmåne lyser strålende!
Hva mangler nå?
Nirvana er foran øynene;
der vi står er det rene Lotus-landet;
denne kroppen er Buddhas kropp.