Prolog til Zen-sinn, begynner-sinn av Shunryu Suzuki

BEGYNNER-SINN "I begynnerens sinn er det mange muligheter, men i ekspertens er det få."

Det sies at zen er vanskelig å praktisere, men det rår en misforståelse om hvorfor. Det er ikke vanskelig fordi det er hardt å sitte med korslagte ben, eller å oppnå opplysning. Det er vanskelig fordi det ikke er lett å holde sinnet og praksisen vår ren i en fundamental betydning. Zen-skolen utviklet seg på mange måter etter at den ble etablert i Kina, men ble samtidig mer og mer uren. Men jeg vil ikke snakke om kinesisk zen eller zen-historie. Jeg er interessert i å hjelpe deg med å forhindre at praksisen din blir uren.

I Japan har vi uttrykket shoshin, som betyr "begynner-sinn." Hensikten med praksisen er hele tiden å bevare begynner-sinnet. Tenk deg at du resiterer Prajnaparamita-sutraen bare én gang. Kanskje er det en veldig god resitasjon. Men hva ville skje hvis du resiterte den to, tre, fire ganger, eller flere? Du kunne lett miste din opprinnelige holdning til den. Det samme vil skje med din andre zen-praksisformer. For en stund vil du beholde begynner-sinnet, men hvis du fortsetter å praktisere ett, to, tre år eller mer, risikerer du å miste den ubegrensede betydning av det opprinnelige sinn, selv om du kanskje gjør visse fremskritt.

For zen-elever er det viktigste å ikke være dualistisk. Vårt "opprinnelige sinn" omfatter alt. Det er alltid rikt og tilstrekkelig i seg selv. Du burde ikke miste denne selv-tilstrekkelige sinnstilstanden. Dette er ikke et lukket sinn, men faktisk et tomt sinn og et klart sinn. Hvis sinnet ditt er tomt, er det alltid klart for hva som helst. Det er åpent for alt. I begynnerens sinn er det mange muligheter, men i ekspertens er det få.

Hvis du skjelner for mye, begrenser du deg selv. Hvis du er for krevende eller for grådige, er ikke sinnet ditt rikt og selv-tilstrekkelig. Hvis vi mister vårt opprinnelige selv-tilstrekkelige sinn, mister vi alle rettesnorer. Når sinnet ditt blir krevende, når du lengter etter noe, ender du opp med å bryte dine egne rettesnorer: ikke å lyve, ikke å stjele, ikke å drepe, ikke å være umoralsk, og så videre. Hvis du bevarer det opprinnelige sinnet ditt, vil rettesnorene ta vare på seg selv.

I begynnerens sinn finnes ikke tanken: "Jeg har oppnådd noe." Alle selvsentrerte tanker begrenser vårt grenseløse sinn. Når vi ikke har noen tanker om å oppnå noe, ingen tanker om selv, er vi sanne begynnere. Da kan vi virkelig lære noe. Begynnerens sinn er medfølelsens sinn. Når sinnet vårt er medfølende, er det ubegrenset. Dogen-zenji, grunnleggeren av vår skole, la bestandig vekt på hvor viktig det er å vende tilbake til vårt ubegrensede opprinnelige sinn. Da er vi alltid tro mot oss selv, i sympati med alle vesener, og kan virkelig praktisere.

Så det vanskeligste er alltid å bevare begynner-sinnet. Det er ikke nødvendig å ha en dyp forståelse av zen. Selv om du leser mye zen-litteratur, må du lese hver setning med friske øyne. Du må ikke si "Jeg vet hva zen er," eller "Jeg har oppnådd opplysning." Dette er også den virkelige hemmelighet ved all kunst: vær alltid en begynner. Vær veldig, veldig nøye på dette punktet. Hvis du begynner å praktisere zazen, vil du begynne å verdsette begynner-sinnet ditt. Det er hemmeligheten ved zen-praksis.